Hver morgen tenker jeg:
I dag skal jeg legge meg tidlig!
Men etterhvert som man får rista søvnen ut av kroppen og starta på dagens gjøremål, kommer sånne ting litt i bakgrunnen. Og etter en god kopp kaffe, går ting ganske av seg selv. :)
Det tøffeste småbarns- /våkennattstadiet er overstått. Godt er det. Men de små kan da fortsatt drømme eller trenge ei mor en og annen natt. Godt er det også. Men tre turer til barnerommet i løpet av natta, og en storebror som utenom skjema begynte dagen klokka seks. Sånt merkes på kroppen. Og på yteevnen dagen etter.
Noen dager. Noen dager er det umulig å kvitte seg med den søvnige følelsen. Det er fånyttes å prøve å vekke til live både muskler og hjerneceller. I morges var en slik morgen. I dag er en slik dag. Søvnønsket vil ikke slippe taket. Selv ikke godt ut i time 3 i "våken" tilstand.
Slike dager går det meste på viljen. Og tankene glir ufrivillig og stadig vekk tilbake til tankene - dagdrømmene - om å sooove.
Lukke døra. Trekke ned rullgardina. Og krype opp i den herlige myke senga.
Trekke et dypt og takknemlig sukk, dra den glatte dyna helt opp til nesetippen, krølle seg sammen i fosterstilling og la de tunge øyelokka gli igjen.
Derfra går alt av seg selv.
Inne i den mørke, stille soveverdenen.
Der drømmer regjerer.
Og klokke ikke fins.
Dit vil jeg igjen.
Veldig snart!!
I dag skal jeg i alle fall legge meg tidlig!! ;)
Garantert.
Alle foto: We heart it
Alle foto: We heart it
Hvis jeg står opp i morra,
kan det hende det blir noe om tepper :)
Tidak ada komentar:
Posting Komentar